Nødutstyr til bilen: Hva bør du egentlig ha med?

Lovpålagt utstyr i Norge omfatter varseltrekant, refleksvest og førstehjelpsutstyr. Disse minimumskravene er imidlertid utilstrekkelige for mange situasjoner. Den som vil være forberedt på pannetilfeller, ulykker eller andre nødsituasjoner, bør supplere kjøretøyet med ekstra utstyr. Spørsmålet er hva som er fornuftig og hva som bare tar unødvendig plass i bagasjerommet. Vi gir en oversikt over de virkelig nyttige bestanddelene i et gjennomtenkt nødsett.

Nødutstyr til bilen: Hva bør du egentlig ha med?

Lovpålagt utstyr i Norge omfatter varseltrekant, refleksvest og førstehjelpsutstyr. Disse minimumskravene er imidlertid utilstrekkelige for mange situasjoner. Den som vil være forberedt på pannetilfeller, ulykker eller andre nødsituasjoner, bør supplere kjøretøyet med ekstra utstyr. Spørsmålet er hva som er fornuftig og hva som bare tar unødvendig plass i bagasjerommet. Vi gir en oversikt over de virkelig nyttige bestanddelene i et gjennomtenkt nødsett.

Lovpålagt minimumsutstyr

Vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter definerer minimumsutstyret som alle registrerte kjøretøy må ha med. Varseltrekanten har i flere tiår vært en del av dette grunnleggende utstyret. Den brukes til å sikre ulykkes- og pannesteder og må være synlig for møtende trafikk når den settes opp på eller ved veibanen. De foreskrevne avstandene ved oppsetting varierer etter veitype og skal gi etterfølgende kjøretøy tilstrekkelig reaksjonstid.

I Norge er det påbudt med refleksvest i kjøretøyet. Vesten må brukes når man forlater kjøretøyet etter en panne eller ulykke, og øker synligheten betydelig. For optimal beskyttelse anbefales det å ha med en refleksvest til hver passasjer, selv om loven bare krever én.

Førstehjelpsutstyr fullstendiggjør det lovpålagte minimumsutstyret. Innholdet bør kontrolleres regelmessig for fullstendighet. Utgåtte materialer kan ha mistet sin sterilitet og bør erstattes.

Nyttige tillegg for hverdagen

Utover de lovpålagte kravene finnes en rekke gjenstander som kan være svært nyttige i bestemte situasjoner. Sammensetningen av et utvidet nødsett bør baseres på de mest sannsynlige scenariene og bileierens individuelle behov.

En lommelykt er blant de mest allsidige hjelpemidlene i kjøretøyet. Ved pannetilfeller i mørket gjør den det mulig å orientere seg og arbeide på bilen. Etter en ulykke kan den brukes til å inspisere skader eller lete etter tapte gjenstander. Moderne LED-lommelykter er kompakte, holdbare og gir høy lysutbytte med lavt strømforbruk. Det er viktig å kontrollere batteriene regelmessig eller velge en modell med oppladbart batteri.

Et redningstepp tar knapt plass når det er sammenfoldet og kan være livreddende i ulike situasjoner. Den sølv-gylne folien isolerer mot både kulde og varme. Ved ulykker beskytter den skadde personer mot nedkjøling, ved pannetilfeller om vinteren gir den ekstra isolasjon mens man venter på hjelp. Gullsiden vendt utover reflekterer solstråling, sølvsiden vendt utover holder på kroppvarmen.

Tekniske hjelpemidler ved bilproblemer

I tillegg til de allerede omtalte midlene for punkteringsreparasjon finnes andre tekniske hjelpemidler som kan være nyttige ved kjøretøyproblemer. Om man tar dem med avhenger av individuell risikovurdering og førerens tekniske kunnskaper.

En startkabler gjør det mulig å starte et kjøretøy med utladet batteri ved hjelp av et giverkjøretøy. Korrekt bruk krever kunnskap om polering og riktig rekkefølge ved til- og frakobling. Moderne litium-ion-starthjelpere tilbyr et alternativ uten giverkjøretøy og kan i tillegg brukes som powerbank for elektroniske enheter. Kapasiteten rekker vanligvis til flere starforsøk.

Et slepetau eller en slepestang kan hjelpe i situasjoner der kjøretøyet ikke lenger kan kjøre for egen maskin, men fortsatt er rullbart. Bruk av slepetau krever koordinering mellom førerne av begge kjøretøy og er underlagt lovbestemte forskrifter om merking og maksimalhastighet. Slepestenger gir mer kontroll, men er mer plasskrevende å oppbevare.

Dokumenter og kommunikasjonsmidler

Ved en ulykke eller panne er visse dokumenter nødvendige eller i det minste nyttige. Oppbevaring i kjøretøyet sparer tid og unngår komplikasjoner ved ulykkesregistrering eller skadeoppgjør.

Den europeiske skademeldingen er et standardisert skjema som forenkler dokumentasjonen av en ulykke betydelig. Den fylles ut av begge parter i ulykken og inneholder all relevant informasjon om kjøretøy, førere, hendelsesforløp og skader. Den enhetlige strukturen letter senere behandling av forsikringsselskaper, spesielt ved ulykker i utlandet.

En kulepenn til å fylle ut skademeldingen hører også med i kjøretøyet. I den digitale tidsalderen kan dette virke banalt, men etter en ulykke er en fungerende penn ingen selvfølge. En notisblokk gjør det mulig å notere informasjon, registreringsnummer eller vitneutsagn.

De viktigste telefonnumrene bør også være tilgjengelige uavhengig av mobiltelefonen. Et tomt batteri eller en skadet telefon kan gjøre kommunikasjon umulig. Et kort med numrene til veihjelp, forsikring og viktige kontaktpersoner gir sikkerhet i slike tilfeller.

Sesongmessige tilpasninger

Den optimale sammensetningen av et nødsett varierer med årstidene. Visse risikoer øker i vintermånedene, mens andre er mer typiske for sommeren. Sesongmessig tilpasning av utstyret øker beredskapen.

Om vinteren står kulde og snø i fokus. Varme hansker gjør det mulig å arbeide på kjøretøyet uten fare for forfrysninger. En liten spade hjelper med å grave løs fastskjørte hjul. Avisingsspray for låser og vinduer forhindrer at ting fryser fast om morgenen. Et varmt teppe gir ekstra beskyttelse ved lengre ventetid i kulden. Strøsand eller traksjonsmatter kan være den avgjørende hjelpen for å få løs et fastkjørt kjøretøy på glatt føre.

Sommeren bringer andre utfordringer. Tilstrekkelig drikkevann bør alltid medbringes ved kjøring i den varme årstiden. Ved en panne i sommervarmen truer dehydrering raskt uten væsketilførsel. En solskjerm for frontruten forhindrer ekstrem oppvarming av kupeen under parkering. Ved kjøring i områder uten mobildekning blir analog backup viktigere.

Organisering og oppbevaring

Det er ikke nok at nødutstyret bare finnes i kjøretøyet. Gjenstandene må være raskt å finne og tilgjengelige i en nødsituasjon. Gjennomtenkt organisering sparer verdifull tid og forhindrer at viktige hjelpemidler blir begravet under annet bagasjerominnhold.

En spesiell nødveske eller -boks samler alle viktige gjenstander og forhindrer at de sprer seg i bagasjerommet. Vesken bør ha en fast plass og forbli der også etter lasting og lossing av bagasjerommet. Noen kjøretøy tilbyr spesielle rom eller festemuligheter for slikt utstyr.

Arrangementet inne i vesken følger bruksfrekvens og hastegrad. Refleksvesten bør ligge helt øverst eller utenpå, siden den må tas på først. Varseltrekanten trenger også rask tilgang. Gjenstander som sjelden trengs, kan oppbevares lenger ned.

En regelmessig gjennomgang av nødutstyret sikrer at alle bestanddeler er til stede og klare til bruk. Utløpsdatoer på førstehjelpsutstyr og tettemidler kontrolleres, batterier i lommelykter testes, og fullstendighet sjekkes. Et fast tidspunkt, for eksempel ved det halvårlige dekkskiftet, egner seg som påminnelse for denne rutinen.